Fantasi og virkelighet?

En vårdag 1904 stod i skogen der stoler nær til byens idrettsplass en klynge unge menn i ivrig samtale.
Disse menn var alle enige om at en fotbal/klubb skulle stiftes i byen.

Men navnet?

Der manglet såvisst ikke på forslag. Men kun det beste var godt nok et med fynn og klem gjennem alle tider. De bra karer var sig sitt ansvar tilfulle bevisst, og forente glød og veltalenhet med kløkt i den hete diskusjon. Klimax var nådd.

Da var det underet skjedde. I retning over den åpne idrettsplass kretset mot de lette skylag et prakteksemplar av en Kongeørn. Rundt i kretser svevet den ensomme majestet, hevet og senket de mektige vinger, rolig og sikkert under den stolte flukt, arbeidende sig opad alltid høiere -- inntil øiet måtte gi slipp. Fuglen hadde straks fanget våre unge menns opmerksomhet. De nød med beundring dette sjeldne skue. Og -- da ørnen forsvant for deres blikk, var der ingen som gjenoptok den hissige diskusjon.

Men man var efter få minutters forløp enstemmig om at klubbens navn -- det skulde være ”Ørn”.