Tanker om ei 8 år gammel jente og en 13 år gammel gutt

Det er mye snakk om akademier og talentutvikling i norsk fotball. Det er bra. Også i vår egen klubb er vi opptatt av det. Det er viktig at spillerne med størst ambisjoner, best holdninger og ferdigheter har gode utviklingsarenaer.

Men, har det blitt et overslag? Har fokuset på den 7-årige jenta eller 11-årige gutten som bare vil spille fotball og ha det gøy sammen med venner blitt borte? La oss kalle dem Kari og Hassan.

Klarer vi å kombinere ivaretagelsen mellom å skape trygge og robuste lagsmiljøer der vi ser det enkelte barn og den enkelte ungdom som små mennesker med ulike behov? Ikke bare fotballspillere.

Det stilles store krav til våre lagledere og trenere. De skal følge opp mange spillere, foresatte og andre.
Vi i klubben kan lage planer, drive skolering og forsøke å legge til rette. Men, det er i møtet med spillerne vi skal bli vurdert og evaluert.
Hvor godt jobber vi i ledelsen med å tilrettelegge for det gode Ørnmiljøet? Hvor godt ser vi dere i alle vår planlegging og gode intensjoner, Kari og Hassan?

Jeg tar av meg den stråhatten jeg ikke har for trenere og ledere som ser godt, lytter godt og snakker godt med barn og unge. Jeg tror heller ikke det skal så mye til av tid, men oppmerksomheten må være der.

Når jeg møter spillere jeg engang trente på 80-laget i Ørn trekker de nesten alle fram turene, morsomhetene og det sosiale rundt lagene. Det sier meg mye om hva som egentlig er viktig.
Da blir vi flest, holder på lengst og jammen tror jeg også vi blir best.

God sommer til Kari og Hassan - og alle dere andre.

Kjetil Ramberg
Styreleder
FK Ørn Horten