Ruben vil bli husket som en innsatsfylt Ørngutt som alltid ga alt for laget og klubben. Etter lenger tids sykdom ble han stedt til hvile onsdag fra et fullsatt kapell og med minnestund på Ørnhuset.

Ruben kom til Horten som ung og fant seg fort til rette i Ørnmiljøet. Her fikk han mange fotballvenner og en omgangskrets som varte livet ut.

I 1955 debuterte Ruben for klubbens A-lag. Han spilte 271 kamper og skåret 63 mål for klubben. Han må være en av få som har spilt på alle plasser. I sin siste sesong i 1971 debuterte han som keeper i en seriekamp mot Kvik/Halden etter at lagets førstekeeper Rolf Winther Johansen ble skadet.

Ruben var en rolig og sindig kar utenfor banen, men på trening og ikke minst i kamp viste han fram energi og trøkk som gjorde ham til en publikumsyndling i Lystlunden. Med grønske på drakt og shorts og med lange og presise sklitaklinger, etterlot Ruben seg som regel en noe oppløyd gressmatte som viste hvem som regjerte. En skikkelig «vinnerskalle» er den presise karakteristikken hans tidligere lagkamerater gir Ruben.

Sta og bestemt, det kunne han være på banen.  I kapittelet «Mine helter» i Ørns jubileumsbok skriver Bjørn Nilsen: «…og så var han en showmann med knep og triks som publikum elsket. Mot Strømsgodset i en cupkamp på 60-tallet klarte han å få et Ørn-frispark på egen banehalvdel plassert langt inne på SIFs halvdel. Og fem minutter med krangling med dommer og SIF-spillere. Men Ruben ga seg ikke, og da han omsider tok frisparket gikk det rett i mål. Maken til protester som det Drammens-laget da kom med, hører med til sjeldenhetene. Men scoringen, den ble godkjent!»

Etter at han la opp som spiller ble han oppmann for A-laget, eller leder i UK (uttakskomiteen) som det het den gangen. Så ble det treneroppgaver i barne- og ungdomsavdelingen. Også fotballdømming holdt den allsidige Ruben på med i flere år. Senere fikk han oppleve at både sønnen, Bjørn Erik og barnebarna har fulgt i hans Ørn-fotspor.

Ruben spilte fotball lenge på oldboys-laget  og trivdes godt i omgangen med tidligere A-spillere. Hofta plaget ham, men han syklet til Lystlunden, skiftet og syklet bort på banen. Sent på 80-tallet manglet rekrutt-laget noen spillere til kamp og det sjekket om at par av de aller yngste oldboys-spillerne kunne være. «Men, meg spør dem ikke», sa en kampklar Ruben og haltet ut på oldboys-trening isteden.

I Ørns vennskapsklubb i Viby var Ruben en kjent kar. Ofte hadde vært der med Ørn og han holdt kontakten med danske fotballvenner. De årlige Geilo-turene som oldboys-gjengen gjennomførte i mange år var også sosiale samvær Ruben satte stor pris på.

Ruben er hedret med Gunnar Dahls Minnepokal.

Våre tanker går til Rubens familie og venner.

For FK Ørn Horten
Kjetil Ramberg

A-laget 1966. Foran fra venstre: Tore Gulbrandsen, Kåre Bye, Terje Pedersen, Ruben Teigen, Kjell Ramberg. Bak fra venstre: Bjørn Odmar Andersen, Ivar Mjøberg, Oddvar Been, Erik Just Olsen, Terje Vold, Arvid Pedersen.


Ruben til venstre på bildet i rollen som oppmann med slips og dokumentmappe. Bildet skal være tatt i Viby på en treningsleir for a – laget i 1972. Trener Kjell Ramberg i midten og en ung og lovende  Roar Malmquist til høyre.