Oppvarmingen til selve festen startet flere av elitespillerne i Lystlunden tidlig på dagen. Her bivånet vi flere av Ørn 3 Elites fullblomstrete talenter. Rustad startet på venstreback, mens Gjengaar og Lille startet på venstre benk. De fleste vil nok betvile Ørn 3 Elites påvirkning på Gjengaars fremgang, men siden han har akslet den litt for store elitetrøya en gang i år, så tar vi selvfølgelig det meste av æren for hans suksess. Dessverre varmet ikke resultatet i selve kampen, men et av høydepunktene for vår del var når Rustad tacklet to-tre FKT–spillere og selv fikk frispark. Et annet høydepunkt var når Lille begynte oppvarming, men han har i etterkant bekreftet at det kun var fordi han frøys sånn.

Veien fra Lystlunden til Kroa er kort, og flere av spillerne tok den korte turen. God stemning allerede, dette lovet godt!

Etter noen runder her samlet de aller fleste seg på Hull 19 for en runde minigolf på Larsens hjemmesnekkra golfbane. Konkurranse ble kamuflert som en lagkonkurranse, men det var lite hjelp å få innad i «lagene». Her er det som om vi spiller kamp; hver mann for seg sjæl.
Vinneren av minigolfen var ikke overraskende Silberg med 19 slag. Når du kommer i blazer og silketørkle så legger du lista høyt. Her er det verdt å nevne at heltids golfspiller Bogen Jacobsen havnet langt utenfor pallen og mest sannsynlig har gått inn i en depresjon. Mens vi ventet på de bestilte hjulene fra PizzaNini fikk noen tid til å kaste litt dart, mens andre fikk tid til å kommentere de tre litt for stramme buksene som var tilstede. Det var også en konkurranse gående for å forsøke å skille Hofsøy og K. Pedersen fra hverandre, da de hadde bestemt seg for å kle seg helt likt.

Vandrende med nystekte pizzaer og to liter rømmedressing gikk vi ned til Knut for å starte selve opprykksmarkeringen. Etter at all rømmedressinga var fortært, geleidet showman Hofsøy oss gjennom en oppsummering av sesongen. Her var det både fakta og bilder fra vår trofaste fotograf Bjerva samlet i skjønn forening. Og dersom noen hadde gjort seg ekstra bemerket i en situasjon enten på eller utenfor banen så ble han «hedret» med omtale og en straffeshot. Og dersom man selv var uenig, var det som vanlig ingen hjelp å få fra «lagkameratene». Som oftest endte det i dobbel straff istedet.

 

Her følger årets utmerkelser:

Årets eldste spiller: Roy Pedersen, vant prisen fordi Idris ikke kunne komme.

Årets debutant: Simon Myhre Østervold. Dukket plutselig opp i vinter og har klart seg strålende i sin debutsesong.

Årets råtass 1: Jonathan Bogen Jacobsen. Verdens styggeste tackling i årets første bortekamp mot Helgerød. Ikke noe vi i Ørn 3 Elite ønsker å assosieres med, men dommeren mente det ikke var noe hat i tacklingen. Her mente vel alle andre både i gult og brunt at et rødt kort hadde vært på sin plass.

Årets råtass 2: Roy Pedersen. Harvet ned en intetanende tilskuer i møte med Tjøme på hjemmebane. Vi håper du snart er på beina igjen, kjære tilskuer.

Årets mest selvopptatte spiller: Sander Nordbotten. Har lagt ut haugevis av bilder av seg selv i Ørn 3 Elite – drakta. Drakta er flott den, men for mye fokus på seg selv her altså!

Årets straffebom: Kristoffer Silberg. Borte mot Re 2 ble det ekspedert et straffespark flere metere på utsiden av høyre stolpe. Dette kunne man ikke la passere ubemerket. Fortjent!

Årets keeper: Kjell Andre Thu. Det har vært brukt flere ulike keepere i år, hovedsakelig fordi keeper Lille har prioritert kaker og bursdager. Thu er dog den eneste av burvokterne som har holdt nullen. Han står til og med uten en kvalifisert redning.

Årets supporter: Ulrik Håkestad. Er som oftest tilstede på de fleste kamper. Her var det nok jevnt, da både Jon Erik Abrahamsen og Svein-Harald Riisnæs har blitt hyppig observert. Vi håper på at innehaveren av Ulle’s Partybar setter pris på utmerkelsen og vi legger gjerne opp til et fremtidig samarbeid.

Årets brudgom: Kenneth Pedersen. Har giftet seg i løpet av sesongen. Grattis!

Årets minst valuta for kontigenten: Kenneth Pedersen. Står med færrest spilte minutter i årets sesong. I meget hard konkurranse av Espen Teigen vel og merke.

Årets nuggetsspiser: Tobias Lille. Etter hver bortekamp med McDonalds i behørig avstand, tar vi turen innom for å avslutte kvelden. Etter nøye beregninger er Lille oppe i 194 nuggets i år. Han satser på enda flere neste år.

Årets fedre: Morten Rabben Erichsen og Mats Gjessvåg. Her kunne vi ikke skille da begge har blitt fedre i løpet av sesongen. Det er godt å se at det gror, vi gratulerer igjen!

Årets kropp: Joakim Karlsen. Har blitt litt mindre av Karlsen i år, men enda mer menneskelig -  og fotballfaglig.

Årets kamp og kaffemann: Espen Teigen. Har trappet ned den sportslige satsingen, men er i perioder særdeles god på kaffe og munngodt. I tillegg styrer han byttene med jernhånd.

Årets dugnadsinnsats: Ingen. Her fant vi dessverre ingen kandidater i år.

Årets administrasjonspris: Mats Gjessvåg. Har full kontroll på Fiks og MinFotball. Har i år fått kjørt seg litt mot både motstandere og krets, men kom seg igjennom det med kun tre tapte poeng. Du får fornyet tillitt.

Årets frispark: Roar Larsen. Prisen gis ikke for det beste frisparket i år, men for å enten å ha mottatt eller lagd flest frispark. Unge Larsen er på topp i begge kategorier da han konstruer mange frispark og lager mange i sin evige jakt på ballen. Vel fortjent!

Årets skuespiller: Christian Hofsøy. Mener selv han fikk to strake rett i ryggen, men alle bildebevis tyder på noe annet. Her må vi nesten frem med Amandaprisen for den teatralske innsatsen.

Årets klatrer: Tobias Lille. Har vært med flere ganger i A-troppen, selv med keeperhansker til 159,-. Er et ypperlig eksempel på at det aldri er for seint.

Årets toppscorer: Kristoffer Silberg. Silberg vinner prisen med 10 skårede mål. Bak her fulgte Hofsøy og Bogen Jacobsen med 7 nettkjenninger hver. Videre har vi Tømmerstigen og Nordbotten med 6, og Bjerkeskaug og Larsen med 5 hver.

 

Det var ikke alle utmerkelsene som ble foretatt på styrerommet, men tre ble avgjort ved stemmegivning.

Folkets spiller: Patric Bjerkeskaug. Her ble det stemt via Instagram og dermed ingen hemmelig avstemming. Alle som deltok i avstemningen hadde enten Bjerkeskaug eller Riisnæs til etternavn. Vi bare nevner det.

De to siste avstemningene ble foretatt live blant de oppmøtte festdeltakerne.

Årets mål: Anders Tømmerstigen. Borte mot Tjøme gjorde Tømmerstigen noe ingen av oss andre har klart i år; klina ballen i krysset, og attpåtil med feil bein. Det er verdt å nevne at Hofsøy sitt mål fra fjorårets sesong var blant kandidatene.  

Årets spiller: Kristoffer Silberg. Her gikk halvparten av stemmene i favør toppscorer og straffemisbruker Silberg, mens Lille og Hofsøy delte de resterende stemmene.  

For å avrunde hele seremonien delte Kjell Andre Thu ut Kjell Andre Thus ærespris for andre år.
I år gikk æresprisen til Jørgen Jakobsen for sin fremtredende rolle som trenings og kampleder. Her høstet Jakobsen mye fortjent skryt, og drømmen hans om å motta en slik ærespris gikk i oppfyllelse.
Han følte at høydepunktet i hans trenerkarriere nå var maksimert, og han valgte å fratre stillingen som aktivitetsleder umiddelbart.

Jonathan Bogen Jacobsen oppfattet raskt den ledige stillingen og meldte seg selv umiddelbart som nye aktivitetsleder. Det vil nok med andre ord bety at han starter alle kamper, tar alle frispark, tar alle straffer, er kaptein og er visekaptein. Uansett så gleder vi oss over at det er noen som tar på seg ansvaret videre.

Det er verdt å nevne at Sander Nordbotten helt frivillig takket ja til å ta draktene hver eneste kamp neste år. Det er virkelig beundringsverdig gjort! Vi setter stor pris på det!

Et verdig punktum for nok en opprykksesong.

Vi takker alle som har bidratt i år. Enten du er spiller, trener, tilskuer, kakebaker, kaffekoker, fotograf, dommer eller oppmann, så betyr du mye for oss i Ørn 3 Elite.

Vi håper vi sees igjen neste år!