Her er Ragnar Wolds uttak med en grundig begrunnelse:

Hyggelig å bli utfordra til å tenke tilbake på spillere som har vært sentrale i den  brune historia. Utgangspunktet for Mitt Ørnlag er spillere som jeg har jobbet mye med som leder for spillerutviklinga på hele 80-tallet eller har vært trener eller sportssjef for på seniornivå innenfor tidsperioden 1980 til 2005. Alle spillere som har prestert meget godt på nivå 2 eller høyere. Dessverre har spillerne som ble utviklet i en av landets beste junioravdeling på 80-tallet gitt sine største bidra i andre klubber. Dette fordi vi ikke klarte å ta det siste steget med A-laget, men klarte å rykke ned i 87 med en fantastisk lovende spillerstall og et juniorlag som vant alt.

Med dette utgangspunktet utelukker jeg kandidater som jeg med stor glede og respekt fikk oppleve før jeg aktivt engasjerte meg i Ørn og som ville vært kandidater: Per Bredesen, Brumle, Ivar Mjøberg, Per Bjørnø, Rolf W Johannesen, Bjørn O Andersen, Tore Gulbrandsen og Erik Melsom.

Mitt lag:

KEEPER:
Helge Fjeld knepent foran Tore Antonsen (kanskje fordi han er Nykirkegutt). Topp fysikk, reaksjonssterk og vinnerskalle.

SIDEBACKER:
Harald Røed (bildet på forsida), ingen løp fra han enten det var på klubb eller U-landslag. Knallhard. Skader førte til at vi ikke fikk se hans toppnivå.
Richard Olsen taklingssterk og strøken venstre fot.
BENKEN: Stig Bjørnø, teknisk meget god med strøken dødballfot, u-landslagspiller.

MIDTBACKER:
Per Erik Kompala var en bauta i midtforsvaret, plasseringssikker og strøken venstrefot, tok alt i lufta.
Pollen kom uten det største talentet fra Runar, men ukuelig ståpåvilje gjord han til en svært viktig brikke i utallige backrekker.
BENKEN: Toni Kirkehaug ,taklingsterk  som sammen med Pollen dannet et tett midtforsvar i opprykksesongen og Vidar Henriksen stort talent som ikke fikk ut hele potensialet pga skader.

SENTRAL MIDTBANE:
Dag Risnæs, teknisk fullkommen, balanse og overblikk. Var et uslåelig radarpar sammen med Trym på aldersbestemte lag.
Jørgen Jalland, fulgte med han fra tidlig alder på Nykirke, alltid uredd, sterk, bra teknikk og overblikk.
BENKEN: Harald Sando, Holmestrandsgutt som mange sesonger styrte midtbanen,ledertype som også gjorde god jobb i trenerteamet mitt etter endt spillkarere.

KANTER:
Trym Bergmann, slepen, rask, scoringsmaskin. Hadde gleden av å se han bli svensk mester som sideback (=fotballspiller)
Robert Pedersen: Lynrask, sterk og skuddsikker. NM med Godset.

MIDTSPISSER:
Arvid Pedersen, råsterk målmaskin, skubbet unna de fleste midtstoppere, ikke like rask som Robert, men utrolig rapt tilslag.
Mohamed Idris: Målgarantist. Rettvendt i rommet mellom stopper og sideback var som regel mål. (Slik han var med på å snu opprykksfighten mot Lillehammer i 2000). BENKEN: Ronny Madsen, en av klubbens største spisstalenter, utrolig styrke i den lettbeinte kroppen. Gav seg alt for tidlig.

Jeg vil gjerne utfordre Per Branstad som har fått med seg det meste fra tidlig 60-tall og fram til i dag. Han har jo hatt utallige verv i denne perioden.