Bildet over er fra åpninga av gressbanen i Lystlunden i 1948.

Her er laget til Per Branstad:

Først takk til Ragnar. Hva er mitt beste Ørn-lag? Ingen lett oppgave, for jeg husker spillere fra 50-tallet og fram til i dag. Hva er det å være best? Drible, takle, fart, spenst og andre egenskaper? For meg er det også viktig at vedkommende var/er Ørn-bygger, en som var lagspiller, en som var Ørn-spiller, på og utenfor banen.

En lærer på den «Gule» sa til klassen en gang: skal du lære deg om ting som betyr noe for deg må du lære historien. Historien binder fortid og nåtid på en fin måte og det skal jeg prøve å formidle. Jeg anmoder alle om å «pugge» Ørnboka fra 100 årsjubileet!

Keeper
Torbjørn «Tobben» Hansen var en tiger i feltet, spirituell og kunne spilt på flere plasser. Han var både keeper og sweeper og utrolig i feltet. Etter Tobben har Ørn vært velsignet med mange, mange gode keepere. Jeg kunne nevnt de i fleng, men stopper på Helge Fjeld. Bildet av Helge da han scorer mot VIF hang på utsiden av mitt kontor på Bekkajordet i mange år. Folk ble nok litt leie av å høre historien gang på gang!
Tobben og Helge en omgang hver!

Sidebacker
Av sidebacker begynner jeg på høyre, Harry Boye Karlsen og Harald Røed. Kompromissløse og stor fart! Ikke mulig å gå forbi. På venstre blir det Oddvar «Brumle» Been og Richard Olsen. «Brumle» en klubbspiller av rang, med hele 21 sesonger! Han var en av de flotteste typer jeg har truffet. Brun tvers gjennom. Richard, nesten aldri skadet, et venstrebein av Guds nåde, ikke mange kommentarer fra den fyren! Begge disse brukte bare høyrebeinet til å stå på. En omgang hver.

Midstoppere
Så til midtstoppere. Her har jeg et par som får stå alene. Per Erik Kompalla, det beste kjøpet Ørn gjorde i den tiden, og Bjarne Grødem, ingen cornere ville sluppet inn. Til sammen nesten 4 meter og uovertrufne! Bjarne spilte i perioden 1952 til 1964.

Sentral midtbane
Så blir det tettere, jeg går for et 4-2-4. To på midten, Harald Sando og Dag Riisnæs. Teknik og kraft, fart og styrke! En unik blanding! Harald med styrke og en klar ledertype, Dag en stor playmaker og glimrende teknisk.

Vinger
Så til vinger, kommer ikke utenom Bjørn Odmar Andersen. Han bare hadde det fra han var gutt.  Fart dribling, syn og det hele. Foruten i Ørn så jeg han på Brann Stadion mange ganger.
På andre siden Per Bredesen. Klubbens aller beste gjennom alle tider. Helt unik, jeg husker avskjedskampen på Grusbanen og husker han kom hjem fra Italia. Han var hjemme i feriene og trente med Ørn. Like blid mot alle og stilte i landslagsdrakt på treninga med begrunnelsen: Mora mi fant ikke noe annet! Typisk Per!

Spisser
Arvid Pedersen og Tippen Dørum som spisser! Uslåelige. Mål er mål, sa Tippen, selv om ballen bare sneglet seg over streken. Hele 250 mål scora Tippen, en makelaus måltyv. Arvid var bare sånn, ikke mye å lø seg på innenfor 16. Så målet og der satt den! Herlige spisser!

Ekstra
Til slutt må jeg ha med to ekstra spillere som begge ville kommet inn etter pause.
Ivar Mjøberg: Du skulle være lettbeint hvis du løp fra Ivar, målteft og fart preget han, en lagspiller av rang. 17 sesonger og 133 mål. En herlig Ørngutt!

Ardian Gashi: en annen type, konstruktiv, blikk for spillet, og kunne være svært hissig. Hissigheten kunne flyte over noen ganger. I en av hans siste kamper for Ørn mot Kvik i Halden fikk Ardian frispark, men greide å prate på seg rødt! I dag er det en morsom historie, men den gutten hadde temperament! Men han ga alt og jeg likte ham!

Trener
Som trener for laget Clive Baker med Kjell Andre Thu som assistent.

Hadde alle spillerne vært på samme alder i dag og vært vårt A-lag, hadde vi vært helt suverene! Det er lov å drømme!

Jeg utfordrer Per Gunnar og Per Bredesen til å komme med sitt «mitt Ørnlag», det gleder jeg meg til å lese!

Til alle jenter og gutter i Ørn, sug inn historien!