Først og fremst er jeg beæret av å bli utfordret av Ørns største legende gjennom tidene, Per Bredesen og hans sønn Per-Gunnar. Sistnevnte har jeg for øvrig spilt sammen med opp igjennom alle aldersbestemte årsklasser i Ørn. 

Videre fotballkarriere ble kortvarig for meg, men jeg var med i A-lagstroppen og hadde en fantastisk sesong med A-laget i 1976 hvor det ble opprykk til 2.divisjon i Halden i siste kamp.

For øvrig har jeg hatt de største opplevelsene i klubben fra min tid som formann. Jeg var med og ledet klubben i en periode fra det vi kan kalle litt anonym tilværelse i 2. divisjon fra midten av 90-årene, til vi endte opp med tre svært dramatiske og opplevelsesrike sesonger i 1. divisjon (2001-2003). 

Her må jeg nesten få ta med de dramatiske kvalikkampene mot Skjetten og Lillehammer i 1998 og 2000. Ørn lå under i begge bortematchene, men snudde kampene i Lystlunden, og i 2000 fikk vi et fantastisk opprykk til 1. divisjon.


Ellers husker vel de fleste også den siste serierundekampene mot Vålerenga (2001) og Tollnes (2002). Ørn måtte ha seier for å beholde plassen i 1. divisjon begge årene. Først den legendariske kampen i oktober 2001 hvor vi lå under mot Vålerenga i Lystlunden rett før kampslutt. 5 minutter på overtid strakk vår gedigne keeperkjempe Helge Fjeld seg over alt og alle, og headet inn 3-2 på innkast som sørget for at vi beholdte plassen i 1. divisjon – Lystlunden kokte den ettermiddagen. 

Som en parentes var vi nærmest i samme tabellposisjon året etter da vi lå under mot Tollnes rett før kampslutt. Utrolig nok gjentok bragden seg og Ørn vant 3-2 på overtid.

I 2003 rykket vi dessverre ned, men også dette året var fantastisk med blant annet en cupkamp i Lystlunden hvor det var en fantastisk ramme med flerfoldig tusener rundt hele banen i Lystlunden.
Dette har vært de største sportslige minnene mine i Ørn, bortsett fra alle de flotte menneskene jeg har lært å kjenne i klubben, spillerne og ikke minst dugnad- og lagånden som har vært med på å skape klubben – jeg takker alle som en!

Vel, så var det min tur til å ta ut «Mitt Ørnlag». Jeg må nesten baserer dette på spillerne jeg har opplevd selv, og selvsagt noen legender som flere har nevnt før meg - og det er sikkert mange flere som skulle vært nevnt.

«Mitt Ørnlag» - Eddie Bjerkeskaug:

 

Keeper:

Helge Fjeld – En keeperkjempe på alle områder. En ekte Ørn gutt som er umulig ikke å nevne først på keeperplassen. Dernest vil jeg også ha med Dag Skullestad, som på alle måter også er en ekte Ørn-gutt, og som jeg faktisk fikk gleden av å spille sammen med på 70-tallet. De får én omgang hver.

 

Forsvar:

Richard Olsen – Vi spilte på samme aldersbestemte lag, men Richard, som minstemann på laget, utviklet seg til å bli en av Ørns mest solide sidebacker. Richard spilte alltid gode kamper, og var nesten ikke skadet eller ute av laget i hele 14 sesonger på A-laget.

Sven Pollen Solbakken – En kriger og hardarbeidende spiller som alltid ga alt for laget. Sven har klubbrekord i antall kamper for Ørns A-lag, og er for øvrig en kjernekar.

Per-Erik Kompalla - Var helt konge og regjerte som midtstopper og kaptein i mange år. Hadde et fantastisk tilslag på ballen, og kunne sende millimeter pasninger fra alle distanser. Var riktignok farlig nær en gang (tror det var i Kristiansand) med tilbakespill fra midtbanen som holdt på å gå i eget mål.

Lasse Johnsen – Var et forbilde i ungdomsårene. Lasse var umulig å komme forbi, solid og taklingssterk. Lasse var også en av de store forsangerne på alle Ørn-fester.

 

Midtbane:

Jørgen Jalland – Elegant midtbanespiller som utviklet seg fra Ørns junioravdeling og videre til norske toppklubber og proffspill i utlandet. Jørgen hadde stålkontroll på det meste på midtbanen.

Harald Sando – Solid arbeidshest fra Holmestrand. Ekstremt hyggelig person som ble Ørngutt på sin hals. Selvskreven kaptein!

 

Angrep:

Mohammed Idris – En målgarantist og attraksjon i Lystlunden! Sjelden har man blitt underholdt mer som Ørn fan når Idris herjet med enhver motstander og scoret mål på bestilling. Satte inn hele 136 mål på 7 sesonger.  «Jungelfinta» er blitt et begrep og vil for alltid være forbundet med Idris. Hans målferdigheter var nok en av hovedårsakene til Ørns suksess og opprykk til 1. divisjon i 2000. For øvrig er han også en fantastisk hyggelig fyr.

Bjørn Odmar Andersen – Vingspill i særklasse. Fikk oppleve ham som guttunge når vi reiste til Drammen for å se på Strømsgodset. Senere ble Bjørn Odmar min første A-lags trener. 

Tippen Dørum – Storscoreren på sin tid (har ikke opplevd ham selv, men jeg har familierelasjoner til Dørum familien). Tippen får komme inn etter pause, når vi trenger å score.

Arvid Pedersen – Tanksenter og goalgetter. Arvid var en robust og knallsterk angrepsspiller som sjelden mistet ballen – en solid Ørn-gutt!

Per Bredesen – Legende og klubbens mest kjente fotballspiller. Proff i Italia og ballkunstner. Dette var jo også før min tid, men det blir vel ikke feil å si – ingen over, ingen ved siden!

 

PS! Husker da vi var puttespillere på 60-tallet. Mener klubben hadde fått et nytt flott draktsett fra Italia, brune og hvite striper. Slik jeg husker det var draktene av type ull. Etter at noen hadde vasket dem krympet draktene og de hvite stripene var lysebrune. Og de klødde noe aldeles …

Jeg nøyer meg med dette. Som sagt er det en rekke andre gode Ørn-spillere som kunne vært nevnt, men disse spillerne blir da «Mitt Ørn-lag».

Jeg sender stafettpinnen videre til en særdeles god Ørn-venn som også var keeper på småguttelaget jeg spilte på; Bjørn Robert Paulsen.