Her er Hans Røeds uttak med begrunnelse:

Takk for utfordringen Terje.

Som broder Harald nevnte i sitt «Mitt lag» så hadde vi en bestefar som var Ørnpatriot på sin hals og reiste land og strand rundt etter krigen og fulgte Ørn i tykt tynt. Han lærte oss i å bli glad i fotball og ikke minst Ørn, mitt første fotballminne er fra Lystlunden, og må ha vært 62 el 63 sesongen, Per Bredesen var med. Fortsatt husker jeg at jeg satt sammen med bestefaren min på tribunen nærmest Svanedammen, et frispark skrudd rett i goalen har brent seg fast i minne – kan det ha vært kampen de vant 3-0 mot Rosenborg – husker i hvert fall at det var fullsatt på tribunene. Hyggelig minne.

Et annet minne fra barndomsårene, er at vi på søndagene når Ørn spilte borte, syklet vi fra Apenes ned til Gjengangerens lokaler og ventet på oppslag i vinduet. Der ble det satt opp en maskinskrevet lapp med resultatene fra bortekampene til distriktets lag. Morsomt å tenke på i dag, hvor scoringsvarsel går jorda rundt omtrent før ballen er i nota.

Nok nostalgi, over til Mitt lag, uttaket baserer seg på minner fra 70-80 tallet da jeg var en ivrig tribunesliter – var jevnaldrende med mange som spilte og kjente mange av de, perioden på 90 /2000 tallet da jeg var med som tillitsvalgt i junior- og senioravdelingen – særlig årene som sportslig leder i 2. divisjon og 1. divisjon – det var spennende tider – i tillegg til litt nostalgi her og.

Keeper: Helge Fjeld, ingen over ingen ved siden, han var en stor mann og spiller – bokstavelig talt. En som tok seg av yngre spillere når de kom opp, og nye spillere som kom til klubben – fikk de til å føle seg sett og ivaretatt. Det legendariske målet mot Vålerenga glemmer ingen.

Høyre back: Harald Røed, blod er tjukkere enn vann så han må med. Huskes for sine knallharde tacklinger og sugende løp oppover på høyresia – en moderne back, synd skader stoppet han – ingen vet hvor det kunne ha endt.

Midtstopper: Per Erik Kompalla, en kjempe i Ørndrakta, selvskreven som kaptein de sesongene han spilte. Litt arrogant spillestil – hvor ofte satt vi ikke med hjerte i halsen når han begynte å drible som bakerste mann, men kom seg som oftest sirende ut av det. Startet ofte angrep med en presis lissepasning til en av kantspillerne (ofte Nils Johan), så innlegg til spiss og ofte mål – enkelt og effektivt.  Scoret faktisk hele 39 mål i sin Ørn-karriere, var nok mange straffer, men også mange mål på cornere.

Midtstopper: Glenn Andersen, ble hentet til Ørn før 2002 sesongen, en spiller med en herlig vinnervilje på trening og i kamp – en spiller «å gå i krigen» med, alle lag trenger en sånn spiller. Etter Ørnperioden fikk han en flott karriere i Tippeligaen med Strømsgodset.

Venstre back: Morten Tollefsen, en spiller jeg hadde stor sans for, en spiller du kunne stole på, ga alt for laget og klubben. Spilte på det sikre, leverte varene, sjelden en dårlig kamp.

Midtbanen: Ardian Gashi, var med på å hente han til Ørn, og det viste seg å være et scoop. Fantastisk spiller og menneske – ga alt i kampene og husker den «nye given» i laget vi fikk når Ardian kom inn med sin innsats og vinnervilje både på trening og i kamp. Morsom spiller å se på, scoret noen spektakulære mål. Har dratt på seg noen unødvendige kort opp gjennom tidene, men det får vi tilskrive entusiasmen/vinnerviljen. Kortene er tilgitt Ardian!!

Midtbanen: Jørn Allum, herlig tekniker på midten som var sist og nest sist på mange mål, gledet mangt et fotballhjerte i Lystlunden gjennom mange sesonger med sitt spill.

Midtbanen: Geir Ludvigsen, en som ga alt for klubben og laget. Har vel spilt på de fleste plasser i laget, men jeg setter han på midten. Stor innsats og oppofrende spillestil, du visste hva du fikk med Geir på banen. Nok en spiller som er god å ha på laget, når du skal gå «i krigen», Geir leverte alltid.

Midtbanen: Nils Johan Semb, kantspiller med stor fart og driblesterk, mange mener vel han ga seg altfor tidlig som spiller, men når vi ser tilbake på hva som skjedde etter karriereslutt som spiller, så må vi vel være enig at han tok en riktig beslutning. Ga oss mange hyggelige opplevelser i Lystlunden, spilte jo i en periode hvor Ørn hadde veldig mange gode spillere, og laget spilte fin fotball.

Angrep: Mohammed Idris, selvskreven – en herlig fyr som jeg var så heldig å bli godt kjent med som sportslig leder. Fantastisk humør og replikker, ikke like glad i å trene (spesielt ikke om vinteren), men elsket å spille kamper – og for noen kamper han spilte. Scoret spektakulære og viktige mål sesong etter sesong – få har gitt oss så mange flotte opplevelser i Lystlunden.

Angrep: Arvid Pedersen, et angrep alene, scoret fra alle mulige og umulige posisjoner, 139 mål i Ørn trøya sier alt.

Spillere jeg gjerne skulle hatt med som det ikke ble plass til:
Bjørn Odmar Andersen, Ivar Mjøberg, Sven Pollen Solbakken, Stig Bjørnø og Richard Olsen.

Trenere:
Jan Eddie Hansen –
alltid godt forberedt, utrolig god på spillerlogistikk, flinkt til å ta opp/slippe til yngre spillere, god kampleder. Skulle vært moro å sett han i en større klubb med god tilgang på ressurser – det kunne blitt bra.
Ragnar Wold – systematikeren, overlot aldri noe til tilfeldighetene, helt i toppsjiktet når det gjelder talentutvikling.

Dette var mitt bidrag, utfordrer Kjetil «Banic» Kristoffersen.

Hans Røed