Kjetil Kristoffersen har vært en støttespiller i og for Ørn – både på banen og utenfor.
Etter sagnomsuste seire i Norway-cup og Norgesmesterskapet, spilte han fire sesonger for A-laget før han etter hvert måtte legge opp pga. skade. Han var også A-lagstrener i 1. divisjon  i 2002 og 2003, der den største opplevelsen nok var seieren over Tollnes i siste minutt. Dette berga plassen i norsk toppfotball. Etter den aktive karrieren har han sittet i styret, samt hatt viktig bidrag som samarbeidspartner gjennom firmaet Publicom.
Mange husker dessuten Kjetils bidra i Ørnboka under tittelen «Seierherrene», der han blant annet skriver: «Min hyllest går til de menneskene og den klubben som ga oss en fantastisk oppvekst i Ørns junioravdeling.»

Her er Banics «Mitt Ørnlag»:

BOHEMLAGET - DE 11 UTVALGTE I 4-3-3

Bohemlaget er et lag av spillere jeg spilte med, så spille eller har hørt spille. Her er det ikke bare det sportslige som teller, men også personligheten. Bohembegrepet blir kanskje feil, men for meg var alle disse bohemer på hver sin måte. Dette laget får håpe det ikke kun blir spilt søndagskamper.

Keeper - Held Fjeld
Etter seier spanderte alltid Tore Andersen 25 halvlitere på Paviljongen. Helge dusja raskere enn alle. Litt spenol på kroppen og våt på skjorteryggen tok han de fem første før vi andre fikk dele resten. En legende på og utenfor banen.

Venstre back - Richard Olsen
En elegant spiller som alltid varma opp med knallharde skudd, men aldri ble skadd. Aldri en dårlig kamp, fin med unggutta, men gjorde aldri mer enn han måtte og det var ofte mer en bra nok. Ikke glad i løpetrening. Så aldri sliten ut og var ekstremt lettrent.

Midtstopper - Sven Pollen Solbakken
Ble signert som det siste stallfyllet av Anund Norheim i -91, men tok veien til å bli en av klubbens største spillere. En kongesignering av Anund. Gleda seg til avslutningstur i Danmark i seks måneder, men da båten dro fra Frederikshavn mot Larvik var det en mann som ikke hadde kommet seg av båten. Lagbygger, morsom, gær’n og en spiller som hadde veldig god fotballforståelse og fikk max ut. Ni liv som spiller og fantastisk til å få nye spillere til å føle seg inkludert.

Midtstopper - Morten Wivestad
Hadde det meste, Fart, teknikk, god på hodet. Endte i Lyn og gjorde det bra i perioder. Kvalifiserte ikke til Olympiatoppens 24 timers-utøver. Vanka trolig lite med Bjørn Dæhlie og Johan Olav Koss på 90 tallet. Ofte seint i seng. Nå Norges største og beste agent

Høyre back - Jørn Allum
Bohemlaget må ha noen stabile. Jørn hadde ballen limt til kroppen, mista faktisk aldri ballen. Flott samlingspunkt og Captain på juniorlaget som vant NM og Norway cup. Tobeins finte som Tore Andre Flo kunne misunne. Litt raskere og han kunne spilt hvor som helst i verden.

MB - Trond Stensnes
Trond var en herlig bra spiller som alltid hadde historier vi unggutta slukte med store øyne. Bra kondis, sterk, En jævel å spille mot og ikke en A4-type utenfor banen. Alltid blid.

MB - Tom Madsen
Vi trodde han var steingammel da vi ble kom opp på A-laget men Tom var bare 29. Jeg husker jeg sloss med Tom første økta på A-laget. Det var noe tysk jerndisiplin over Tom selv om han var halvt dansk. Vi trengte Tom til å lede denne gjengen som kaptein. Tom ga alltid alt.

MB - Jan Ese
Jeg så aldri Jan spille og jeg har en mistanke om at han blir bedre og bedre ettersom åra går. Men når du ser ut som en kopi av George Best så er du i 11-ern.Har hørt at han ikke var veldig glad i returløp uten ball, men det er kanskje feil? Flott type som brenner for klubben.

Spiss - Arvid Pedersen
Mitt største forbilde. Fikk noen rekruttkamper med Arvid på slutten av 80-tallet og det var stort å spille med helten. Grisesterk, skjøt knallhardt og kongen av Løvøya på sommeren. Ikke alltid først i seng på lørdag men kunne allikevel putte hat-trick på søndag.

Spiss - Jan Stramek
Jan hadde bart som Tom Selleck, kjørte Porsche som James Dean og dro damer vi andre ikke turte å se på gjennom sorte solbriller. Var på prøvespill i Liverpool som ung. Bra målfarlig spiss og en herlig fighter som var en legende i Horten på 80-tallet. Aldri tidlig i seng.

Spiss - Mohammed Idris
Jeg trente laget i 2002. Vi måtte vinne mot Tromsdalen borte og Idris hadde ikke putta på ni kamper. Fem minutter før kampstart sa jeg til Idris: I dag får du 2000 for hvert mål. Etter åtte minutter sto det 2-0 til Ørn etter to goaler av Idris. En fantastisk spiller for klubben. Lat på trening i perioder, men når dommeren blåste var han alltid klar. Eneste Ørn spiller som har klart mesterstykket å være 30 år fem år på rad.

Trener - Nils Johan Semb
Soleklart valg. Når Ørn i sine rekker har årets trener i Europa 1999 så er det ikke tvil. Var viktig for Drillo, fikk Norge til EM den gang det ikke det var kvalik for vinner av 3. lagspulja. Så ut som Sølvpilen på banen, Alltid tidlig brun om sommeren

Benken:
Øyvind Madsen: Norges beste døve keeper. Svak i feltet, men ellers god. Hørte det han ville høre.
Bjørn Robert Paulsen: Fløy høyt i perioder, men landa alltid på beina
Bjørn Rundsven: Norgesmester i kappgang. Bra potensial og lett på foten
Kurt "Keegan" Stelander: Norges største Kevin Keegan-fan. Syns han ligna selv. Bra stopper som nå styrer baren på Kroa med stø hånd. PS: rakk aldri NM-kvartfinalen for junior i 86 etter en tur på by'n. 
Karsten Møller: Danske som trolig skjøt hardest gjennom tidene, men traff sjelden. Snekra Ørnhuset. Trena meg i 84 på småguttelaget. Karsten var på to økter det året.

Lagledere:
Edgard Larsen
– alltid til å stole på
Kai Jensen – 10.000 økter
Per Ole Solum – struktur
Tormod Hoel – en levende legende
Roy Jørgensen - alltid trua og 100 % lojal

Jeg vil gjerne utfordre min trenerkollega Martin Jøreng.