Kjetil Ramberg berømmer NFF for den nye spillerutviklingsplanen

Norges Fotballforbund, NFF, har nå foretatt en stor revisjon av landslagsskolen og utviklet en ny plan for spillerutvikling. – Mange har bidratt under revideringen av den nye fagplanen, forteller Håkon Grøttland (bildet, foto: fotball.no) i NFF.

I denne planen ligger det også viktige retningslinjer for faglige prioriteringer av klubblag.

– Jeg vil berømme NFF for de endringene som er gjort og for hovedretningen i den nye planen, sier Kjetil Ramberg til hjemmesiden.

Kjetil mener den nye planen er tydelig på viktige områder som treningsmengde, individualisering, hospitering, selektering og anbefalinger i forhold til faglig innhold.

– Det har blitt en helhet og konkretisering over dette jeg liker, fortsetter Kjetil. Her er både viktige prioriteringer når det gjelder individuell spillerutvikling ivaretatt, men også konkretisering av viktige forhold rundt faglig drifting av barne- og ungdomslag. Nå skal planen integreres i klubbens sportsplan.

Dette er meget bra, konstaterer Kjetil Ramberg. (Foto: Knut G. Bjerva)

– Endringene NFF har gjort – og som jeg stiller meg bak – vil gi både trenere og foreldre en tydelig retning. En sportsplan skal være et levende dokument og vi presiserer nå noe av innholdet i tråd med anbefalingene fra NFF.

På NFF-siden fotball.no er det lagt ut en artikkel om den nye planen.

– Dette er den største revideringen av fagplanen vi har gjort noensinne. Mange fagfolk med både nasjonal og internasjonal erfaring har jobbet iherdig med innholdet. Landslagstrenerne, kretsene og «seniorene» på Ullevaal er blant dem som har bidratt, sier leder for spiller- og trenerutvikling i NFF, Håkon Grøttland.

– Det er en viktig fagplan og den danner grunnlaget for alt vi gjør i landslagsskolen. 10.000 spillere og 1500 trenere er en del av Equinor Landslagsskole hvert år og nå har vi et rammeverk som alle jobber ut fra på tvers av kretser og nivåer.

Equinor Landslagsskole

Equinor Landslagsskole har som intensjon å identifisere, stimulere og utvikle Norges mest lovende 12-16-åringer. Målet er å identifisere spillere som har et eierskap til egen utvikling, og som kan utvikle seg til toppspillere på nasjonalt og internasjonalt nivå.

– Det er mye som er tydeligere definert i den nye fagplanen, alt fra hva vi ser etter når vi vurderer spillere til hvordan vi jobber på feltet, forteller Grøttland.

– Som er konsekvens av erfaringene vi har gjort oss har vi nå enda mer fokus på fart. Vi må bruke treningstida råere for å utvikle spillere med fart. I tillegg ønsker vi spillere som kommer seg ut av trange situasjoner med kontroll på ballen.

– Vi vil utvikle flere gode spillere både i egen og motstanderens boks slik at vi slipper inn færre mål og trenger færre målsjanser per mål vi scorer selv.

I den nye planen prioriteres også 1 mot 1-situasjoner begge veier.

– Denne ferdigheten er sentral i fotball og noe vi må løfte oss på i Norge. Vi ønsker å utvikle flere spillere som på egenhånd kan skape og utnytte ubalanse med driblinger. Og vi ønsker flere spillere som er gode på å vinne ball og unngå å bli passert. Vi har derfor utviklet egne læringsmomenter på dette, understreker Grøttland.

Samtidig som noen områder får økt fokus fortsetter jobben med å utvikle det de norske spillerne og lagene allerede er gode på.

– Vi er i ferd med å utvikle gode ballspillere og lag med en god pasningskultur som er gode til å ta vare på ballen i trange rom. Vi har blitt gode på å finne rom fremover i banen og har en relativt bra defensiv struktur. Det må vi vedlikeholde og utvikle videre, faststlår Grøttland

Alina Gashi i fint driv, et eksempel på Ørns satsning på barne- og ungdomsarbeidet. Foto: Privat.

Helhetsspillere

I landslagsskolen er det nå tydeligere definert hva man ser etter i forbindelse med kartlegging og uttak til ulike nivåer.

– Vi ser etter helhetsspillere med x-faktor, sier Grøttland.

De første uttakene skjer det året spillerne fyller 12 år.

– Der vi tidligere har hatt første uttak om høsten, starter vi nå i januar det året spillerne fyller 12 år. Vi ønsker at den første uttaksprosessen spillerne i Norge møter er i regi av NFF og kretsene. Alle skal få like muligheter uansett kjønn eller hvor de bor i landet. Vi skal treffe alle. Vi går bredt ut og omlag 1 000 spillere per kull er aktuelle for det første steget i landslagsskolen som foregår på sonenivå i kretsene understreker Grøttland.

Tilgjengelig

En viktig del av arbeidet med den nye planen har vært å gjøre den tilgjengelig for alle.

– Vi har og har hatt mye bra fagstoff. Det er det viktig at vi får formidlet ut. Nå har vi pusset opp nettsidene og gjort alt lettere tilgjengelig, sier Grøttland, og fortsetter: – Vi mener planverket er godt og fornuftig og vi ønsker at flest mulig klubber skal benytte seg av det. Her er det øvelser og læringsmomenter som er klare til å brukes.

Målet er å ha en fagplan som hele tiden utvikler seg. Denne planen brukes aktivt av mange hver dag og målet er at den skal se annerledes ut om et år. Vi skal evaluere, diskutere og justere hele veien.

Kamba Kalala Tumba er blant Ørns beste av de yngre spillere. Foto: Knut G. Bjerva

Unik

Landslagsskolen skal være en nasjonal referanse- og påvirkningsarena hvor spillerne høster erfaringer på hva som kreves for å bli en topp nasjonal/internasjonal spiller. Gjennom NFF-tiltak med høy kvalitet skal de få inspirasjon og referanser som skal bidra til å løfte det daglige arbeidet i klubb.

– Modellen vi har i Norge er unik. Det er ingen andre land i Europa som har en modell som dette som er kjønnsnøytral og som har så mange spillere inne. Både bredde- og toppklubber jobber sammen og bidrar inn i modellen. Det er en møteplass for topp og bredde og en trenerutviklingsarena. De aller fleste av de 1500 trenerne som bidrar i landslagsskolen jobber primært i klubbene og får inspirasjon og kompetanse som de tar med seg tilbake til dit.

– Spillerne i landslagsskolen er fra både topp- og breddeklubber, men når de tar på seg landslagsdrakta for første gang har de hatt det samme pensumet alle sammen. Det er en kjempefordel for Norge.