Klassiske møter mellom Ørn og Fredrikstad

Torsdag tar Ørn i mot Fredrikstad til kamp i 2. runde i cupen. Det har vært mange viktige kamper, og med mange tilskuere, mellom Ørn og Fredrikstad siden lagene møttes første gang for 117 år siden. Den første kampen endte med Ørn-seier som avskjedskampen for Per Bredesen i 1952. Kamphistorien mellom klubben viser at supportere kanskje var enda ”gærnere” før. 

Før 16. maioppgjøret i 2003 gikk avdøde Ketil Kristiansen gjennom møtene fra 1906 til 1953 slik de er beskrevet i Ørns jubileumsbøker.

 1906: Ørn vant tidenes første kamp mot Fredrikstad, høsten 1906:
”To vennskapskamper mot Ulf, Drammen og mot Fredrikstad Fotballklubb ble begge vunnet av Ørn.”

1910: FFK vant kamp nr 2
Den 4. september 1910 representerte Ørn Vestfold krets ved kamp i Sarpsborg mot Fredrikstad Fotballklubb. Fredrikstad vant etter en meget hard kamp med 3-1.

1911: A-laget fikk en noe svakere sesong. Laget tapte for Fram, Drafn, Lyn og Fredrikstad, for Drafn med hele 0-5. Kampen mot Fredrikstad var meget hard.

1919: Fredrikstad dårligere tapere. Publikum stormet banen og kampen avbrutt
Norgesmesterskapskampene fikk et sensasjonelt preg. Etter hjemmekamp i 1. runde (seier over Pors 7-0) ble det i 2. runde en tur til Fredrikstad mot Fredrikstad Fotballklubb - en tur som nok sent glemmes. FFK hadde gjestet Ørn til privatkamp og vunnet med 4-1. Men det ble en annen dans nå. Ørn ledet i annen omgang med 2-0. Dette ble for drøy kost for Fredrikstads publikum - og da så deres ene back ble utvist av dommeren (Rolf E. Andersen), fløt det over for gemyttene. Som en kompakt grå masse stormet de banen for å ta seg av dommeren. Det suste med stein og alskens rariteter om ørene på dommeren, og begge lags spillere måtte danne ring om ham for å få ham inn i gar­derobene. Det gjenstod ca. 10 minutter av kampen, men den kunne ikke fortsette under de rådende omstendigheter, - og Ørn fikk beholde seieren som den var. For Fredrikstad ble det en kjedelig affære med et helt års diskvalifikasjon for banens vedkommende.

Fra skandalekampen i 1919 da misfornøyde FFK-supportere stormet banen
Bilde: Ørn Hortens jubileumsbok 2004

1923: Pokalkamper og seriekamper – den spede starten til et seriesystem
En serie med Fred­rikstad Fotballklubb resulterte i poengseier for Ørn, som ble over­rakt en vakker sølvpokal. (Dette var før nasjonalt seriespill ble arrangert, og en rekke private forsøk blant de beste klubbene ble satt i gang).
Nok en pokalserie ble påbegynt, nemlig med Fredrikstad om «Sjuls-pokalen», oppsatt av en av Ørns gamlekarer, Daniel Sjuls. Den første kamp vant Ørn med 2-0.

1925: Sjulspokalen – en langvarig affære
Kampene med Fredrikstad om «Sjuls-pokalen» fortsatte, men ga heller ikke denne sesong noe endelig resultat, idet det ble et tap hjemme (1-2) og uavgjort i Fredrikstad (2-2).

1926: Sjulspokalen hjem – Ørn på nøytral bane
Ørn deltok også dette år i en større pokalserie, denne gang etter initiativ av Kvik. De øvrige deltagere var Fredrikstad og Lyn, Oslo. Av årets fire kamper i denne serie vant Ørn samtlige - mot Lyn i Horten (3­0), Kvik i Fredrikshald (2-1), Fredrikstad i Horten (3-1) og Kvik i Horten (1-0). De øvrige kamper måtte på grunn av banevanskelig­heter utsettes.  Kampen med Fredrikstad gjaldt også de dyrebare poeng i ”Sjuls-pokalen”, som altså havnet hos Ørn.

Det er ikke bare Fredrikstad som har spilt kvartfinale på nøytral bane (Lystlunden 1956: 19.000 tilskuere):
I 5. runde ble motstanderen Moss Idrettsforening - hardere og mere velspillende enn noensinne tid­ligere. Kampen foregikk i Fredrikstad i en veritabel storm og endte 0-0 etter ordinær tid. Det ble ekstraomganger, og i hard motvind kom de seirende mål for Ørn (2-0), og åpnet adgangen til videre deltagelse. (Se også 1928 under)

1927: Tyfoidfeber i Fredrikstad ga Ørn 10-0 seier i 3. runde
Av private pokalkamper ble bare spilt en, nemlig mot Fred­rikstad i den i fjor påbegynte serie. Fredrikstad scoret poeng i den­ne (0-1).
3. runde bød på vanskeligheter av særegen art. Ørn skulle hatt hjem­mekamp mot Fredrikstad, men på grunn av en tyfoidfeber i Fred­rikstad-distriktet ble klubben nektet å reise. Kirkenær Fotballag ble beordret hit istedet og ga med beskjeden motstand det fotbalihung­rende Hortenspublikum seriens eneste kamp på hjemmebane. Det ble rundens målrekord, 10-0 for Ørn.

1928: Semifinale på nøytral bane i Fredrikstad
I semifinalen trakk Ørn sam­men med Sarpsborg i Drammen og her fikk begge lag anledning til å vise drammenserne norsk fotballspill av høy klasse på den sleipe gressbane. Lagene fikk hvert sitt mål, og ekstraomgangene bragte ingen forandring i stillingen. Der måtte altså omkamp til, og denne ble henlagt til Fredrikstad. Kampen ble meget nervepirrende med vekslende hell til lagene, og da tiden var omme sto man igjen a point (3-3). Atter måtte det ekstraomganger til. Det ble et straffespark i Ørns favør som avgjorde kampen (4-3). Var det Nemesis som inn­hentet Sarpsborg for straffesparket i semifinalen 1925?

1930: Semifinaleseier
En meget velspilt semifinale på Ullevaal ga 2-1-seier over Fredrikstad, og så var Ørnane igjen klar for finalen.

1931: Den som ler sist, ler best
Et ligaoppgjør med Fredrikstad endte med Ørn-seier, 4-2, men kampen fikk et etterspill, idet Fredrikstad protesterte på Gudmund Frederiksens spilleberettigelse for Ørn. Han var flyttet til Oslo og hadde meldt seg inn i Lyn, men var fremdeles medlem av Ørn også og spilte ikke for Lyn. Forbundsstyret godtok imidlertid Fred­rikstads protest, men da det fant at Ørn hadde handlet i god tro, ble det berammet omkamp. Men Ørn vant denne også, med 3-1.  

1932: Så var det slutt for denne gangen! Stort finaletap for Fredrikstad
Og så var man nådd frem til en finale igjen - Ørnanes sjette på syv år. Motstanderen var Fredrikstad. Det ble skrevet spaltelange avhandlinger i pressen foran denne finalen, nesten mer enn etter kampen, og fagpressen konkluderte med ikke mindre enn «Historisk - og psykologisk - går tipsene i Ørns favør, men på saklig basis er Fredrikstad favoritt!
Fredrikstads unge lag hadde imponert stort det året - og når ordet psykologi er nevnt - publikum forlanger vel å se en ny triumfator, man blir faktisk lei av å se det samme laget vinne år etter år. Det sliter nok også på vedkommende lags spillere. Eller for å si det med Kjell Halvorsen, Ørns kaptein, foran denne kampen:
”Til jevn og meget utbredt misnøye klatrer Ørn oppover i mester­skapet, runde etter runde, til vi nå står der hvor de fleste aldri har vært, men drømmer om å komme. Dit hvor enhver ærgjerrig klubb og spiller ønsker seg: Finalen. Hvorfor blir en Ørn-seier så syrlig mottatt, vårt spill utskjelt og våre spillere over alle grenser nedkri­tisert? Vi starter i første runde uten noe som helst bråk. Vi animerer ingen pressekampanje, hverken for klubb eller spillere. Mest reiser vi ut, møter motstandere på fremmed grunn, vinner, reiser hjem igjen og blir møtt uten særlige ovasjoner. Det er vel vanen. Vi elleve ørner stiller opp i all beskjedenhet, vi gjør det, og skal så godt vi kan prøve å vinne, om det så skal gå helt enkelt for seg, ja om vi så skal være nødt til å mobilisere både primitivitet og hell. Skulle Fred­rikstad tross alt vinne, forsikrer vi at de i alle fall ikke blir misunt av oss. Vi har forholdsvis god råd i den veien, for det er mange med meg i Ørn som kan undertegne seg: Deltager på det seirende lag i Norgesmesterskapet 1927, 1928 og 1930.”

Fredrikstad ble altså norgesmester med 6-1!  Marienlyst i Dram­men ble de gamle mesteres Waterloo, det var ”den svarte dagen” som innfant seg på den banen hvor Ørnane gjennom årene hadde levert noen av sine flotteste kamper. Men laget var nok ikke av gammel styrke, og på den annen side slo det unge Fredrikstadlaget ut i full blomst. Ørngutta var de første til å innrømme det. ”Vi har bare å bøye oss for faktum,” skrev Gjengangerens Makaron. «Intet norsk lag ville ha slatt Fredrikstad i går. Vi har tatt medgangen med Ørn, så tar vi også uten å knurre motgangen. Vi skal huske at laget på sin vei oppover i år har satt motstandere som Selbak, Lyn, Kvik og Lisleby utenfor, og at vi kan tåle et tap. Så skal guttene ha takk for i år.

En epoke i norsk fotball var forbi i og med Ørns store nederlag på Marienlyst. Bortsett fra 1931 hadde laget fra marinebyen vært den ene av årets to finalister siden 1926. Årene tok nå ut sin rett. Skal vi si det var tanken på Den Store Kongepokalen som gjorde at det had­de vært heller skralt med fornyelsen på laget? Gutta hadde noe å gå inn for, og så slang de med også etterpå mange av dem - i 1931 og 1932, selv om det først ble utpå høsten når rundefeberen gjorde seg merkbar. Målt med dagens mål er det forøvrig opplagt at man ”la opp” for tidlig - mestrene fra 1927, 1928 og 1930 var jo ingen old boys umiddelbart etter sjokket i Drammen.

1945: Etterkrigs-FFK var et stort problem for Ørnane
To privatkamper med Sandefjord ble vunnet, så ble det et tallmessig stort nederlag i Fredrikstad, 2-6, men spillet ga allike­vel løfter.

1948: Stadig tap i cupen
I 4. runde ble det Østfold-tur, og Fredrikstad vant 4-0.

1949: Et av de aller største tapene – om ikke det største?
At melodien var borte, viste det uhyggelige serietapet i Fred­rikstad søndagen etter, 0-8 var hard kost. Og Østfoldkomplekset vokste....

1950: Publikumsrekord både for serie og cup
Hovedserien startet med hjemmekamp mot Strømmen, som ble slått med 4-0. Og så kom ”den moralske finalen” i avdeling B i Horten mellom Ørn og Fredrikstad. Publikumsrekord, hele 7 200 tilskuere møtte frem i Lystlunden, det var 2000 mer enn noen gang tidligere. Ørn tok første omgang desi­dert og hadde ledelsen to ganger, men maktet ikke å holde grepet, og Fredrikstad vant rettferdig 3-2.

For trettende gang i klubbens historie stilte Ørn opp i en kvart­finale, og for første gang på tredve år gikk en slik kamp i Horten. Fredrikstad var igjen motstanderen, og publikumsrekorden ble nok en gang satt opp - til 7 300. På en gjennomvåt og vanskelig bane ble det igjen Fredrikstad som viste seg sterkest, denne gang 1-0, i en hard og spennende kamp. Gjestene fortjente seieren, de ble jo også årets norgesmestre, men Ørnanes sluttspurt var god og lovende, og Fredrikstads seier var den mest knepne de hadde i marsjen mot toppen. Hovedstadspressen konstaterte, at ”nå er Ørn atter blant de store”.

Per Bredesen og Sverre Bye før 16. maikampen i 2003, det endte dessverre 0-5.
Bilde: Gjengangeren/Ørn Hortens junileumsbok

1952: Per Bredesens avskjedskamp – Ørns første seier mot FFK på 22 år og rekordoppslutning om en treningskamp.
De fleste treningskampene med Bredesen på, plass var lovende. 1-1 mot Larvik Turn og 1-1 mot Sarpsborg, som nettopp var kom­met tilbake fra sin Italia-tur. Og så kom Fredrikstad i den tredje treningskampen den 27. april. Det var sol over Lystlunden. Brede­sen fikk blomster av Fredrikstad-kapteinen Holmberg og kvitterte med å score kampens første mål. 3.700 tilskuere så Ørnane vinne den første kampen over Fredrikstad på 22 år. 3-2 ble det.  Men det var sordin i seiersmelodien. Per Bredesens lysende amatørkarriere var endt. Mot Fredrikstad debuterte han, i 1946, og mot Fredrikstad spilte han også sin siste kamp for Ørn. Den gamle Ørngutten Bjarne Beck dømte kampen. En annen gammel Ørn-gutt, Trygve Karp, overrakte Bredesen Hortens avskjedsgave, en gullklokke.

1953: Lovende takter mot hovedserielag etter nedrykket i 1952
Sparta var den første aprilgjesten. Norgesmesteren var kommet lengst med forberedelsene og vant 1-0. Fredrikstad var ikke dårligere og sikret seg 2-0. Men noen av ung­guttene på Ørn-laget viste de rette taktene.

Til slutt tar vi med et Ørn-høydepunkt fra 1962
FFK var et av lagene Ørn slo i nest siste kamp i Maratonserien i 1962.
Det var en kanonmatch som endte med 5-1 seier til Ørn – på Fredrikstad stadion.
Per Bredesen var tilbake fra Italia og scoret tre mål, mens 19-åringen Sverre Bye scoret de to siste.

Dette er muligens et av FFKs største nederlag på hjemmebane i moderne tid. Klubben var på det tidspunktet et av landets beste lag.

Dette var en av de aller siste kampene i den såkalte 16-klubbserien før nåværende seriesystem ble etablert. Ørn var bare en eller to plasser fra å bli med i den nye
10-klubbserien, men hadde alt for mange stygge tap den første høsten