MED ØRN SOM RELIGION
Ørneredet har stilt trofast opp gjennom en tøff sesong og ønsker også å se framover.
Det kan noen ganger være nyttig, og hyggelig, å se bakover. Her er historia om Ørneredet fra oppstarten i 1982, skrevet av Terje Randem i jubileumsboka fra 2004.
Vi har fått inn en rettelse til flaggbildet. Det er Kim-Louis Belaska som holder flagget ved siden av Helge Fjeld etter at Ørn hadde slått Vålerenga i 2001, ikke Terje Randem. Det var også Kim som sydde det flagget, og fikk satt sammen et svært stålrør til flaggstang. Flagget var tungt, og det var få som tok jobben med å sveive det. Dessverre brant det opp når supporterbussen til Redet brant.
MED ØRN SOM RELIGION
Ørneredet er supporterklubben som ikke bare nøyer seg med å være publikum. Redet reiser tur-retur Ålesund på en søndag for å heie de på de brune. Redet ringer til trenerne midt under kampen for å gi noen velmenende råd.
Offisielt starter Ørneredet i 1982. Ray Olaussen, Tormod Hoel, Reidar Gundersen og Stian Olsen var stifterne av en organisasjon som i starten var meget løst organisert. En kameratgjeng som samles for å støtte de brune og som ofte også hadde et nært og kjært forhold til brun drikke.
Tidlig på 90-tallet kom den berømte logoen som Vegard tegnet, med ørnen og flaska, en logo som ikke skapte de store bølgene før Ørn begynte å bevege seg i seriesystemet. Kampen for logoen har kanskje vært den enkeltepisoden som har skapt de største bølgene i redet. Enkelte både i redet og Ørn mente at man ikke fremsto som seriøs dersom logoen med ølflaska ble opprettholdt. Den kjære logoen ble endret og de siste årene har man ikke kunnet se noen flaske i redets logo.
Ved Ørns opprykk til 1. divisjon endret strukturen i redet seg betraktelig, for å kunne støtte klubben maksimalt ble det mer alvor. Medlemskap og bussturer ble organisert med en strammere regi, det ble laget flere faner og bannere.
Redet ville synliggjøre Ørn i det ganske land. Den egentlige premieren må i så måte sies å være Ørns første bortekamp mot FK Haugesund. Et optimistisk og festklart Redet reise tidlig lørdag morgen med buss over Haukeli for å møte Maakene i Haugesund. Resultatet i kampen var ikke mye å skryte av, men redet gjorde seg betydelig bemerket både på fotballpuben Wembley og på stadion.
En annen merkverdighet fra denne turen var en av Redets mannskaper som merkverdig nok ble borte og ikke dukket opp i løpet av natten. Dette var i seg selv ikke noen overraskelse, ikke før vaktmesteren på overnattingstedet lurte på om vi savnet en kar. Vi gjorde jo det, og riktignok nok var det vår mann som hadde sovnet i dusjen og satt fortsatt sov, med rennende kaldt vann over seg når Redet gikk til redningsaksjon.
Det finnes mange historier om redet på tur, og de fleste er ganske uskyldige. Visstnok har det vært litt knuffing, spesielt med de svarte og hvite i nabobyen. Når de nå har solgt sjela si til en konstruksjon av en klubb, blir de i jubileumsåret tradisjon mot konstruksjon – en kamp Redet gleder seg til.
Redet har altså et godt forhold til de fleste andre supporterklubber og Norsk supporterallianse. Dette skyldes kanskje i første rekke at Redet stort sett består av skikkelige supportere og ikke medgangssupportere som forsvinner når klubben sliter. Hvem husker ikke den nærmest religiøse stemninga i Porsgrunn når redet etter at alle andre så for seg nedrykk sang: «Vi rykkær aldri ned».
Det er slike øyeblikk som gjør det verdt å reise til Bergen, Ulsteinvik, Ålesund, eller Tønsberg for den saks skyld?