Mohammed Idris - den store helten
Bilde fra Ørn Hortens jubileumsbok

I vår sommerserie med tidenes beste minne fra Lystlunden, har vi kommet til Edgard Budeng Larsen som har fulgt Ørn i tykt og tynt gjennom 50 år.

Mitt beste Lystlunden-minne

Jeg starter med overskriften i Gjengangeren 17.01.2001, skrevet av Kjell Einar Øren:
«Med hjartet for rette laget”
Helt siden jeg var med faren min på min første fotballkamp som 6-åring i Lystlunden, har jeg fulgt Ørn og vært "brun".

Jeg har i mesteparten av mitt liv hatt Lystlunden som arena for både gleder og sorger, der har jeg hatt gleden av å bli kjent med mange flott folk. Både Ørn- og Falk-guttær, og jenter i rødt som jeg hadde gleden av å trene i fire år.
Båndet til Ørnane blei bare sterkere og sterkere opp igjennom åra.

Når jeg ble spurt om å skrive om mitt beste minne, tenkte jeg at det kan jeg lett gjøre. Det ble ikke så lett som jeg hadde trodd, for du verden å mange gode minner jeg har fra Lystlunden.

Jeg velger kampen mot Lillehammer lørdag 7. oktober 2000.

En uke tidligere var jeg på Lillehammer, og etter 3-1 tapet der følte jeg en tomhet i bussen på vei hjem. Var det mulig å snu dette? Bussen var full av ellers så optimistiske Ørnfolk, og til å begynne med var det en stillhet som var til å ta og føle på. Småpraten kom etter hvert i gang, og folka begynte å prate seg opp til noe positivt, dette kunne vi klare.

Gjengangeren 2.10.200, etter bortetapet i første kvalikkamp
Montasje: Knut G. Bjerva

Lørdagen kom, jeg var grytidlig i Lystlunden. Høstsola skinte, det var dugg i gresset og alt lå lissom til rette. Eddie Bjerkeskaug og jeg gikk gjennom arrangementet og oppsettet for gjennomføring av kampen. Jeg husker så godt da Eddie plutselig ble litt stille, han så på meg og sa: Jeg trur vi klarer det i dag, vi skal opp.

Ørn fikk en pangstart, Idris igjennom før minuttet var spilt og 1-0 til Ørn. Hva var det som traff Lillehammer da, de kom liksom aldri i gang etter det. Ørn skapte flere store sjanser, men ikke før i siste minutt av 1. omgang ble det uttelling. Ronny Andersen vinner ballen og forsere fremover. Den ene etter den andre prøver å takle, rive og holde Ronny tilbake, men Ronny kjemper med seg ballen. Etter hvert blir ballen lagt inn til Robert Pedersen som gir Ørn 2-0. Jeg husker så godt hvordan det kokte på tribunen, Ørneredets store flagg, Tifo og 1500 Hortensfolk som gikk helt av hengslene. Stemminga var stor når guttane gikk til pause, og festen var på en måte i gang allerede. Jeg var der selv en stund, men så fikk jeg en blanding av glede og angst. Skjetten-kampen, det MÅ ikke skje igjen.

2. omgang ble egentlig en transportetappe, Lillehammer var på en måte temmet. Det ble lagt til fem minutter, Ørn hadde god kontroll og seieren var i boks..

*Feiring foran fulle tribuner i Lystlunden*

Vi var klare for 1.divisjon, og det måtte feires. Festen på Ørnhuset etter kampen var for meg tidenes Ørnfest (av ganske mange).

Ganske mange havnet etter hvert hjemme hos familien Løge, og festen fortsatte ut mot soloppgangen. Jeg husker Jørn Vego og jeg tusla hjemover sammen, Vego stussa litt over at jakka var så trang. Det var kanskje ikke så rart, siden han hadde tatt på seg jakka til Gro Roppestad. Vi har ledd mange ganger av den der.

Edgard Budeng Larsen

Mitt beste Lystlundenminne – fra 2000

Jubel i siste hjemmekamp før ferien?

Kapteinen matchvinner i sliteseier