Mitt beste Lystlunden-minne
Den “gamle” Lystlunden stadion er historie, men det er mange som har historier knytta til banen og tribunen. I sommer vil vi ha en liten serie på hjemmesida som vi har valgt å kalle ”Mitt beste Lystlunden-minne.
Først ute er Per Branstad som har opplevd mange opp- og nedturer på tribunen:
Å få en oppgave å skrive om «Mitt beste Lystlunden-minne» er for meg en nesten umulig oppgave. Sittende i godstolen med Ørnbøkene i fanget, gjorde det ikke mindre vanskelig. Beste minne? Stolteste minne? Uff og uff!
Men når Svein Roppestad spør, er det bare å prøve på beste måte.
Juniorlaget i 1988 vant stort sett det de stilte opp i, Norway Cup-gull og mye annet. Et lag å være stolte av. Et lag bestående av en herlig blanding av slitere, teknikere og dedikerte gutter gikk av bussen i Verdal for å spille semifinale i NM!! Gutter som ville virkelig ville, og med gode ledere og trenere. Et lag å være stolt av! Det skulle bli oppskriften.
Detaljene om kampene står godt beskrevet i «Ørnens flukt gjennom 100 år». Jeg skal si noen ord om egen opplevelse,
Vi dro i buss til Verdal, en helbrun gjeng hvor Trym Bergman skulle få hilse på gamle Verdal-kamerater. Semifinale i NM junior. En kan bli svett av mindre!
Gutta vant 4-0! En glad og sliten gjeng i bussen hjemover,
Mange Ørnfolk på tribunen i Verdal, en yngre utgave av artikkelforfatter til høyre
Hvem skulle vi møte i finalen, hvor skulle finalen gå? Diskusjonene i bussen ville ingen ende ta!
Svaret: Lillestrøm hjemme i Lystlunden. Himmel og hav! Etter en fin dugnad på banen, garderober, tribuner etc. var vi mer enn klare 8. oktober 1988. Det var første gang på 50 år at et Ørn-lag var representert i en NM-finale.
Som leder tok jeg imot styreleder i LSK. Han var mer rutinert enn meg med store kamper. Vi satt sammen under kampen og med Odd Flattum, president i NFF. Etter at LSK gikk opp til 0-1, raste det en indre kamp i meg. Kunne vi komme tilbake? Vi hadde jo aldri kommet helt i gang med det vi visste vi var gode for i 1.omgang.
Men et godt lag har alltid noen annerledes spillere. Ørn hadde Trym Bergman, med hurtighet og teknikk som mange kunne misunne ham, godt støttet av Dag Riisnæs en strateg og med en pasningsfot av de skjelne. Og en innpisker av de få, kaptein Jørn Allum i spissen for gutta.
Trym scora to mål, det holdt til seier. Alle gutta gjorde en kjempeinnsats, og jeg var mektig stolt. Da lagkaptein Jørn Allum mottok pokalen av Flattum rant det noen tårer nedover kinnet. Gutta våre var Norgesmestere, slo ut selveste Lillestrøm!
Banketten på Ørnhuset etter kampen ble fint gjennomført. Da LSK bussen forlot huset, kunne vi virkelig skryte av gutta!
Vi ventet spent på hva Gjengangeren ville skrive, og vi ble ikke skuffet.
«GULL-GUTTENE» på forsiden, hva mer kan en sliten formann forlange!
Per Branstad
